<strong>40 år siden sist:</strong> Astrid Tendeland Løe (til venstre) gledet seg til å få Ethel Freundlich på besøk, slik at hun kunne få vist henne Aksdal, stedet der hun bor. Det er 40 år siden sist de møttes, så brevvennene har mye å snakke om.

Foto: Søren Lamberth / Aller Media
40 år siden sist: Astrid Tendeland Løe (til venstre) gledet seg til å få Ethel Freundlich på besøk, slik at hun kunne få vist henne Aksdal, stedet der hun bor. Det er 40 år siden sist de møttes, så brevvennene har mye å snakke om. Foto: Søren Lamberth / Aller Media Vis mer

Brevvenner i 75 år - takket være en pakke havregryn

Andre verdenskrig raste, og Norge og Danmark var okkupert av tyskerne da Astrid og Ethel skrev sine første brev.

Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det virker vanvittig, men slik var virkeligheten den gang i 1943: Hvert eneste brev som 11 år gamle Ethel skrev med sin nydelige skråskrift og sendte fra Aalborg opp til sin 11 år gamle brevvenninne Astrid i Stavanger, ble sprettet opp, gjennomlest og sjekket ut. For tyskerne ville være helt sikre på at det ikke gjemte seg hemmelige beskjeder skjult mellom linjene i de to jentenes betroelser, og det etterlot brevene med forskjellige fargede markeringer.

Kontakt via havregrynpakker

– Det var ekkelt, og vi turte i hvert fall aldri skrive noe om krigen, husker Astrid Tendeland Løe, nå 86 år gammel og fremdeles pennevenn med Ethel Freundlich, også 86.

Ironisk nok var det krigen som gjorde at de fant hverandre i det hele tatt: Jentene gikk i femte klasse i 1943, og om danskenes leveforhold var preget av krigen, så var nordmennenes det i enda større grad. De var lykkelige for danskenes nødhjelp, som blant annet omfattet havregryn. På havregrynspakkene var det trykket kontaktannonser der danske barn søkte norske brevvenner. Slik ble det skapt kontakt mellom gutter og jenter i de to landene.

– Det ble heldigvis jeg som fikk Astrid, sier Ethel, som i høy grad har visst å ta vare på sitt «vinnerlodd».

430 brev er det blitt, sånn omtrent. Håndskrevet, lagt i konvolutt, frankert og sendt. Seilt eller fløyet tvers over Skagerrak, og alltid åpnet med forventningens sommerfugler i magen.

<strong>Andre møte:</strong> I 1956 besøkte Ethel (til venstre) Astrid for andre gang, og umiddelbart etter turen ble hun forlovet med sin Knud hjemme i Aalborg.
Foto: Privat
Andre møte: I 1956 besøkte Ethel (til venstre) Astrid for andre gang, og umiddelbart etter turen ble hun forlovet med sin Knud hjemme i Aalborg. Foto: Privat Vis mer

Spør man dem hvordan pennevennskapet har kunnet bestå i så mange år, kommer det jordnære svaret raskt:

– Når man får et brev, så må man jo svare!

Det krever nok også to dedikerte og trofaste mennesker i hver sin ende, og det er akkurat det nordjyske Ethel og Astrid fra Sørvestlandet er. Da de begynte å skrive, var de purunge og uskyldsrene skolepiker, i dag er de rynkede og livskloke bestemødre. Det meste av livet har de fulgt hverandre. Gjennom forelskelser, arbeidsgleder, giftemål, reisemål, barnefødsler, sykdommer, flyttinger og enkestand.

Med bare 500 kilometer i luftlinje mellom seg kunne man tro at de to kvinnene også har besøkt hverandre utallige ganger, men det er ikke tilfelle. De har bare møttes seks ganger gjennom alle disse årene: I 1947 og 1948, i 1956 og 1958, og i 1973 og 1979.

– Lik seg selv

– Nei, så deilig å se deg, lyder det synkront på norsk og dansk, da de to 86-åringene klemmer hverandre i døråpningen til Astrids fine, gule trehus i en åsside midt i Aksdal.

Da Astrid syntes håndskriften ble styggere og styggere, fikk hun Ethel til å gå over på Messenger. De siste årene har brevvekslingen foregått digitalt, og i perioder daglig. Foto: Søren Lamberth / Aller Media
Da Astrid syntes håndskriften ble styggere og styggere, fikk hun Ethel til å gå over på Messenger. De siste årene har brevvekslingen foregått digitalt, og i perioder daglig. Foto: Søren Lamberth / Aller Media Vis mer

– Hadde jeg møtt Ethel midt i gågaten i byen, hadde jeg ikke vært i tvil. Hun er lik seg selv, fastslår Astrid, og Ethel har det på samme måte.

Rynker og tidens tann endrer jo ikke på det vesentlige. Som om det slett ikke har vært noen pause sludrer de to lystig sammen om utsikten, nabolaget, snøen og barnebarna, allerede før vi benker oss ved kaffebordet.

Digitale brev

For et par år siden, da Astrids håndskrift med hennes egne ord ble «styggere og styggere», fant hun Ethels yngste sønn, Peter, på Facebook og skrev til ham om han ikke kunne hjelpe moren sin til å komme på Messenger. For da kunne de flytte korrespondansen over i den nye digitale verden og fremdeles bevare den gode, leselige kontakten.

Det var Ethel med på med en gang:

– Jeg skulle jo ha kjøpt en iPad for mange år siden, sier hun.

Så i dag er brevskrivingen ikke bare opprettholdt, men intensivert.

– Glemmer man noe, er det mye enklere bare å sende en ny mail, enn hvis man har vært nede og puttet brevet i postkassen, sier Ethel.

– Nå skriver vi av og til flere ganger om dagen!

Brevene handler om alt det nære, om stort og smått, og de har fullstendig styr på hverandres familieforhold. De har begge to barn, født på begynnelsen av 60-tallet, og de er begge bestemødre til sju. Astrids mann Tomas døde i 2009, Ethels Knud i 2005. I begge tilfellene skjedde det ved juletider, så begge har et lettere anstrengt forhold til høytiden.

– En hel roman

– Kanskje skriver man ting til hverandre, som man ikke ville ha sagt med ord, nettopp fordi man er så langt unna hverandre, sier hun, for ingen av dem har vært så interessert i å holde kontakten via telefon.

– Det er ikke bare det at forbindelsen kan være dårlig, og at jeg hører dårlig, men det er jo dansk …, sier Astrid og sperrer øynene opp i imitert redsel.

Men ansikt til ansikt er språkbarrierene så godt som ikke-eksisterende, og vi overlater de to pennevenninnene til en lang ettermiddag med gjenoppfriskning av gode minner.

Artikkelen er først publisert i Familie Journalen.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer