«Nina» brøt kontakten med sin egen mor:

- Blod er ikke alltid tykkere enn vann

Det er siste utvei. Men har du et familiemedlem som bryter deg ned, kan eneste muligheten være å kutte kontakten, mener psykolog.

Tåler vi mer enn vi burde fra våre egne familiemedlemmer? «Nina» fikk til slutt nok, og brøt med sin egen mor. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Tåler vi mer enn vi burde fra våre egne familiemedlemmer? «Nina» fikk til slutt nok, og brøt med sin egen mor. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– I andre relasjoner som er skadelige, der en person krenker deg eller får deg til å føle deg dårlig, mener de fleste det bare er rimelig at man bryter kontakten. Men når det kommer til slekt og familie, er det et følsomt tema. Det kan være vanskelig å si hvorfor, sier psykolog Siri Helle.

Mamma er alkoholiker

Historisk finnes det en uuttalt kontrakt om at foreldre tar seg av barna sine mens de er små, og barna pleier sine foreldre når de blir gamle. Selv om samfunnet er endret og det finnes sosiale sikkerhetsnett, henger det gamle synet igjen, mener psykologen.

En av de vanligste årsakene til at voksne barn bryter kontakten med sine foreldre, er et pågående rusmisbruk som gjør kontakt med barn og barnebarn vanskelig. En annen årsak er krenkende oppførsel mot voksne barn eller deres nye familie.

– Noen ganger handler det om tidligere krenkelser, som overgrep. Om forelderen ikke erkjenner krenkelsen eller overgrepet, blir det vanskelig å lege gamle sår, mener Helle.

Rus var årsaken til at «Nina» valgte å bryte kontakten med sin egen mor. Nina er ikke hennes egentlige navn.

Moren hennes er alkoholiker, og har vært det så lenge Nina kan huske. Hun beskriver oppveksten som destruktiv, men omkranset av en fin fasade.

- Mamma var kompetent, vakker og drev både jobb og familie med bravur. Det var nok mange som mistenkte at vi hadde det tøft hjemme, men det syntes aldri utenfra, forteller Nina.

I løpet av videregående sluttet hun periodevis å ha kontakt med mammaen sin.

- Hun var helt enkelt ekstremt slem når hun var full. Men jeg kunne ikke la være å tilgi henne hver gang hun var edru, da var hun den mammaen som jeg ønsket at hun skulle være hele tiden.

Brøt med hele familien

Hele livet har Nina kjempet for, og hatt tiltro til, at moren skulle bli tørrlagt om hun bare fikk hjelp.

– Jeg hadde allerede flyttet hjemmefra da hun endelig skulle starte behandling, via arbeidsgiveren sin. Da jeg fikk beskjeden, tenkte jeg: «Det er nå eller aldri. Lykkes det ikke nå, kommer det aldri til å gå.»

Ninaa valgte å være delaktig i morens behandling, og ble blant annet invitert med på gruppetreff der pårørende skulle lese hvert sitt brev om hvordan de opplevde misbruket.

- Da jeg leste brevet og beskrev situasjonen var det mange av de andre deltakerne som reagerte sterkt og begynte å gråte. Mamma så helt uberørt ut, og jeg innså at hun ikke var mottakelig. At hun ikke forsto, husker Nina.

Uka etter, ringte moren. Åpenbart beruset.

– Der og da bestemte jeg meg for å si: «Vet du, mamma: Jeg har gjort alt jeg kan, men du vil ikke, så du har ingen plass i livet mitt lenger». Så la jeg på.

- Det føltes så befriende! Kanskje fordi jeg visste at jeg virkelig hadde gjort alt, og at jeg hadde fått mulighet til å fortelle henne alt uken før. Jeg var liksom ferdig med henne.

Nina innså dessverre at et brudd med moren også ble et brudd med resten av slekta på mors side. Hun føler sorg over at barnet hennes ikke har en mormor. Samtidig er hun glad for at hun kan beskytte barnet mot den smerten og skuffelsen hun selv opplevde som liten.

Skjemmes ikke

Hun skjemmes ikke over å ha brutt kontakt med familien, og hun har ingen skyldfølelse. For henne har det vært selvsagt å være åpen om bruddet.

– Jeg brøt med mamma på grunn av hennes rusbruk. Det var egentlig hennes valg hele tida, å velge et liv med misbruk foran en relasjon med sin datter og fremtidige barnebarn, mener hun.

– Det er så viktig å huske! Å frigjøre seg fra skylden er en del av det å bli fri fra sin medavhengighet. Det er så mange som blir lettet over å høre at man kan gjøre seg fri, og at det er greit.

Nina opplever at det er et stigma knyttet til det å kutte kontakt med familie. Det er liksom noe man bare ikke gjør.

– De første årene trodde jeg at mange skulle se ned på meg, men jeg opplever at det er tvert om. Mange uttrykker at de gjerne skulle hatt mot til å gjøre det samme, forteller hun.

Det føles litt underlig ikke å vite hva som skjer i morens liv. Den følelsen veies opp av at hun ikke lenger bekymrer seg for henne.

– Jeg trenger ikke lenger gå rundt med en konstant klump i magen av uro over å havne i vanskelige situasjoner på grunn av mammas drikking. Jeg trenger ikke stilles til ansvar for det hun steller i stand med sin hverdag, sine relasjoner og sitt liv.

Mange kompliserte relasjoner

For Nina har den største sorgen vært å innse at hun aldri har hatt en sånn relasjon som man gjerne tror at ale andre har. Med årene har hun forstått at hun ikke er alene om å føle det sånn.

– Skraper man på overflaten har de fleste en mer eller mindre komplisert relasjon til en av sine nærmeste, mener hun. Hun råder andre til å stille seg spørsmålet: Er dette en person som beriker mitt liv, eller er relasjonen destruktiv? Hadde jeg valgt å ha dette mennesket i livet mitt om hun var en venn, og ikke familie?

– Blod er ikke alltid tykkere enn vann. I mitt tilfelle med mamma, handler nok mye om alle de brutte løftene. Foreldre burde være de vi kan stole aller mest på. De som aldri svikter, uansett hva som skjer. Når en forelder i stedet svikter deg gang på gang, føles sviket ekstra sterkt.

Nina har brukt mye tid på å bygge opp tillit, både til seg sjøl og andre mennesker, etter bruddet med moren.

– Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt klar over at mange flere enn meg har dårlig relasjon til sine foreldre. Men sånn skal det faktisk ikke behøve å være. Du har rett til å avslutte relasjonen, mener hun.

Ikke bryt i affekt

Psykolog Siri Helle påpeker at det er viktig å se på brudd som en siste utvei. Prøv alltid å ta opp problemene og komme fram til en løsning. Vær tydelig på hva du trenger. Om du nok en gang blir møtt med manglende forståelse for ditt syn, vil du i det minste kunne si at du har gjort det du kan for å redde forholdet.

Og ikke bryt i affekt. Psykologen anbefaler å tenke godt gjennom situasjonen, gjerne ved å skrive ned tanker og følelser for deg sjøl.

– Det er viktig å være tydelig og forklare hvorfor du setter grenser, for eksempel ved å si: «Oppførselen din går ut over meg». Har du noen krav, hvis problemet for eksempel handler om rus, kan du si «Jeg vil ha kontakt, om du er edru» eller «Kontakt meg når du har begynt i behandling».

Mange er urolig for hvordan familien kommer til å reagere på et brudd. Ta med i beregningen at forholdet ditt til resten av familien kan bli komplisert om du velger å bryte med ett familiemedlem.

– Det kommer til å få konsekvenser, og praten kommer til å gå i familieselskap. Prat med dem og si det samme som du har sagt til den det gjelder, råder psykologen.

– Unngå å skape «familiehemmeligheter», og forklar også eventuelle barn hva som har skjedd på en alderstilpasset måte.

Sorgprosess

En sorgprosess er helt naturlig etter et brudd, selv om det var på ditt initiativ. Spesielt ved høytider og familiesammenkomster, blir det lett å minnes hva man ikke lenger har.

– Noen kan kjenne på en lettelse, at man er fri fra det som tynget, mens andre føler på en stor sorg. Begge opplevelsene er helt normale, mener Helle.

– Det er alltid bra å snakke med noen så man ikke er ensom i prosessen. Det er veldig individuelt om man trenger profesjonell støtte eller ikke.

Selv om det er smertefullt å bryte med familie, påpeker psykologen at sorg er en del av livet.

– Ikke glem at ditt eget velbefinnende er like viktig som andres, minner hun om.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer