Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Mange husker Tramteatret først og fremst for «Halvsju»-seriene om Pelle Parafins Bøljeband på 1980-tallet. Pelle Parafin, Billy Betong, Guttorm Grevling, Leon Latex, Sandra Salamander, Frida Frosk og Ragna Rekkverk fikk en hel generasjon til å sitte spikret foran tv-skjermen. For ikke å snakke om skurkene Randi og Ronny.
- Vi var jo en venstreradikal teatergruppe for voksne som alle plutselig trodde var et rockeband for ungdom, sier Anders Rogg.
Han forteller at «Serum Serum» og de andre NRK-seriene var en ren spinoff som kom i stand ved en tilfeldighet.
- Ingen hadde forestilt seg at vi ville slå gjennom så monumentalt. På sommerturneene der vi opptrådte som Pelle Parafins Bøljeband brukte vi mer tid på å skrive autografer enn på å spille.
Lyspærene hadde glødetid på 25 000 timer. Hva skjedde?
Tramteatret var helt der oppe med a-ha, «Brødrene Dahl» og «Dynastiet». Stjernestatusen ga dem en talerstol også for de politiske standpunktene.
- Vi hadde fri tilgang til spaltemeter, og bestemte oss for å bruke det til å fronte saker vi var engasjert i, sier Rogg.
Tramteatret gikk ut mot rasisme og våpenkappløpet. Selv fikk Rogg stor oppmerksomhet da han stod fram som homofil i Det Nye.
- På denne tiden var kanskje Kim Friele og Blomster-Finn de eneste kjendisene som var åpent homofile. Men reaksjonene var utelukkende positive. Senere fikk jeg høre at jeg hadde vært med å redde liv gjennom måten jeg hadde snakket om dette på.
Brennaktuell oljekritikk
Da Tramteatret ble etablert i 1976, sprang de ut fra Studentersamfundets teater. To kjærestepar stod sentralt, Arne Garvang og Marianne Krogness, Liv Aakvik og Terje Nordby. Også Per Kjeve, John Nyutsumo, Bodil Maal, Billy Johansson og Magne Bruteig var med fra starten. Det store gjennombruddet kom med musikkrevyen «Deep Sea Thriller» i 1977.
«Det viktigste for oss er ikke teatret i seg sjøl, men hva teatret kan skape av diskusjon og kritikk», stod det i programmet. Med beina solid plantet på venstresiden gikk Tramteatret ut mot norsk oljepolitikk. Tre dager før premieren skjedde Bravo-utblåsningen på Ekofisk. Den første ukontrollerte utblåsningen på norsk sokkel ga stykket en ekstra aktualitet.
- Etter at forestillingen nærmest ble geniforklart av Dagbladets anmelder, ga Toralv Maurstad tilbud om å spille på Chat Noir. Og i forestilling 25 av 99 kom jeg med i Tramteatret, sier Rogg.
Dette var en av de mest trendy måtene å feriere på - nå er mange av høyfjellshotellene konkurs
Nå utgis albumet «Deep Sea Thriller» for første gang på CD. I en tid der CD-formatet nærmest er historie, har entusiastene Christer Falck og John Richard Stenberg startet et prosjekt der de gjennom folkefinansiering gir ut CD av norske albumklassikere som tidligere kun har vært tilgjengelig på vinyl eller strømming.
- Det er et veldig hyggelig initiativ, og godt å se at både debuten og «Back to The 80's» blir en realitet, sier Rogg.
Sammen med Arne Garvang var det han som skrev musikken til Tramteatret, mens Terje Nordby skrev tekstene.
- Så ble alt sammen diskutert og bearbeidet i plenum. Vi hadde en flat struktur i gruppa, og mange sterke personligheter.
- Hver natt ble jeg vekket av jenter som ringte desperat for å finne Morten
Avlyttet og anmeldt
Selv om Tramteatret stod på venstresiden politisk, sier Rogg at de aldri var i lomma på AKP (m-l), slik Politiets Overvåkningstjeneste (POT) mistenkte. Det har kommet fram at POT telefonavlyttet flere av medlemmene i teatergruppa.
- Jeg begynte å stusse da jeg hørte rare lyder i telefonen. Men det handlet mest om dumskap og uvitenhet fra POT sin side. Selv om vi ble omfavnet av m-l-bevegelsen, hadde vi aldri noe politisk manifest. Det eneste vi programforpliktet oss til var at vi skulle stå på de svake og undertryktes side mot undertrykkerne.
Tramteatrets blanding av teater, musikk og politisk satire var unik i norsk kultursammenheng. De tok opp alt fra fremmedfrykt til bruk-og-kast-samfunnet. «Engangssang» kunne like godt vært skrevet i dag: «Det er en engangsklode du bebor under en engangssol på engangsjord i en engangsverden med en engangskropp på en jord som varer til den brukes opp»
- Også kritikken av new public management er stadig like aktuell, at alt skal være butikk og at alle er kunder i dette systemet. Men det var jo Arbeiderpartiet som innførte denne tankegangen i Norge, og ikke høyresiden. Det skjønte vi først i ettertid, sier Rogg.
Med «Det går alltid et korstog» i 1983 klarte Tramteatret å engasjere og provosere som aldri før. Etter å ha spilt for 25.000 publikummere i Oslo, satte de kursen mot Kristiansand. Forestillingen ble politianmeldt tre ganger og fikk bibelbeltet til å heve salmebøkene. Prester gikk i forbønn og en kristen aksjonsgruppe delte ut stensilerte advarsler. «Vi kan trygt si at det her er snakk om gudsbespottelse. Blant annet har jeg hørt snakk om at Maria blir fremstilt nærmest som hore», sa sokneprest Trygve Nordtvedt til Fædrelandsvennen. Dette var bare tre år etter at Monty Pythons «Profeten Brians liv og historie» ble forbudt av Statens Filmkontroll.
- For meg var forestillingene i Kristiansand et høydepunkt. Da vi kom til byen var det knapt solgt en eneste billett. Men etter en uke hadde vi solgt fem fulle hus og vært i lokalavisa like mange ganger. Og det var ikke bare protester, jeg husker en gammel dame som kom bort og takket oss, sier Rogg.
Serien «alle» snakker om: - Endret alt for meg
Tømte gatene for narkomane
Tv-serien «Hemmelighetene i B-by» ble til etter en hard dragkamp mellom Tramteatret og NRK. Bestillingen var ganske generell – NRK ønsket å belyse temaet narkotika.
- Problemet var at de insisterte på at vi skulle bruke Pelle Parafins Bøljeband. Det nektet vi, for oss ville det blitt helt feil, sier Rogg.
Til slutt vant Tramteatret fram. Da «Hemmelighetene i B-by» kom i 1982, traff krimserien både den store og den spesifikke målgruppa.
- Uteseksjonen fortalte at gatene var tomme hver lørdag da serien ble sendt. De narkomane holdt seg inne for å se på tv.
Et av de mange artige opptrinnene var da Carl I. Hagen i 1986 fikk traktere trommestikkene i Tramteatret på «Halvsju». Foranledningen var disse tekstlinjene fra «Høyrebølgen 2»: «Hør høyrevinden blåser, når Carl I. Hagen våser. Han smiler glatt, som en bortskjemt katt. Hans kone er helt betatt.»
Etter ti år ble Tramteatret i 1986 oppløst. Siste gang de var samlet på en scene var i anledning en utstilling om teatergruppa på Oslo Bymuseum i 2016. Året etter døde Anne Nyutstumo og Arne Garvang. Billy Johansson gikk bort ti år tidligere, i 2007.
Flere av Tramteatret-medlemmene samarbeider fortsatt. I 2018 startet Kine Hellebust, Terje Nordby og Liv Aakvik sammen med Anders Rogg teaterkompaniet Frie Radikale. Rogg er nå ute av kabalen, men han jobber fortsatt med musikk.
- Det var ti lange og korte år, sier han om tiden med Tramteatret.
Og selv om de huskes best for Pelle Parafins Bøljeband, har sanger som «Det enkleste er pistol» og «Naken greve jager neger med øks!» bitt seg fast i norsk kulturhistorie.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.