Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Karin Lannby var en ung og lovende skuespiller under andre verdenskrig. Hun var pen, sjarmerende, sexy og sosial, og hun var kjæreste med Ingmar Bergman - som hadde en stigende stjerne i filmens verden.

Karin hadde et enormt nettverk og ble invitert over alt. Det hadde hun stor nytte av. Karin var nemlig en av krigsårene flittigste spioner.

Les også: Mormors brev fra Gestapos fangenskap

Bråvoksen

Hun ble født i den svenske byen Linköping i 1916. Faren Gunnar var journalist g døde allerede da hun var tre år, men mamma Lilly sørget for et godt liv for sine barn og seg. Hun ble sjef for det amerikanske filmselskapet MGMs svenske agentur på 1920-tallet, hun eide en kino og var deleier i et hotell.

Familien Lannby bodde flott i Bromma, hadde privatsjåfør og dro på luksuriøse utenlandsferier i en tid da lavkonjuktur og arbeidsledighet slo hardt og fattigdommen økte. Men selv om Karin var en bortskjemt overklassejente med smak for Stockholms kjendisfester, våknet tidlig hennes politiske interesse.

«Om noe skjer med meg, er det ikke en ulykke»

15 år gammel var hun overbevist antifascist og gikk inn i den sosialistiske studentforeningen Clarté. Seinere ble hun medlem i Sveriges kommunistiske ungdomsforbund. På den tiden hadde hun et forhold til den 15 år eldre poeten og bibliotekaren Arnold Ljungdal. Det kan virke som hun hadde det travelt med å bli voksen.

Det politiske engasjementet ledet henne til frivillig hjelpearbeid i borgerkrigsrammede Spania som 20-åring. Der fikk hun kontakt med Komintern, en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier. Svenske Karin fikk i oppdrag å reise fra Spania til Frankrike og infiltrere Francos franske tilhengere. Dette første spionoppdraget mislyktes, og Karin ble pågrepet av militsen.

Hun kunne ha blitt henrettet på stedet. Men Karin brukte sin sjarm og sitt skuespillertalent og fikk lov til å reise hjem til Sverige.

Oppfant brev-bomben som hevn

I 1939 ble Karin vervet av den svenske militære sikkerhetstjenesten. Erfaringen fra Spania, språkkunnskaper og sosialt talent var gull verdt. Hun ble kalt en «finslipt forførerske» som virkelig anvendte sitt talent for å skaffe informasjon. Hun ble snart en av etterretningstjenestens flittigste rapportører under agentnavnet Annette. Samtidig var hun med i flere filmer.

Hun infiltrerte mest tyske miljøer. Blant annet skal hun ha spionert på sin skuespillerkollega Zarah Leander, som ble ansett som nazisympatisør.

Som fisken i vannet

Men Karin hadde også oversikt over russere, japanere og ungarere der hun snodde seg som fisken i vannet blant diplomater, spioner og journalister på fasjonable Grand Hôtel i Stockholm. Hun var også på plass for å rapportere fra det langt mindre fasjonable Klarakvartalet der hun traff forfattere og kunstnere. Blant de kjente ansiktene i omgangskretsen hennes var Aksel Sandemose, Stig Dagerman og Nils Ferlin. Effektive Karin infiltrerte også flyktningekretser og skal sammenlagt ha levert drøyt 1300 maskinskrevne sider med informasjon til sin oppdragsgiver.

Så dypt stakk hatet mellom Karl og svigermoren at det endte med døden for en av dem

Hun leverte også informasjon om Ingmar Bergman, som hun var sammen med i 1940 til 1941, og om familien hans. Filmregissøren karakteriserte hun som et «politisk null», hans far Erik fikk stempelet tyskervennlig og broren Dag ble utpekt som nazist. Ingmar, som på den tiden regisserte barne- og studentteater, hadde ingen anelse om det dobbeltlivet kjæresten levde. Han beskrev henne dog som «en sfinx, en gåte, et uforklarlig mysterium», men det virker ikke som han stilte spørsmål ved hvordan hun kunne ha råd til sitt utsvevende liv med utallige restaurantbesøk, sprit og sigaretter.

Bergman utkastet

Hun tok livet av alle sine pasienter

Da de møttes var Ingmar en uerfaren og naiv ung mann som akkurat hadde flyttet hjemmefra, mens Karin var verdensvant og erfaren. Forholdet er blitt beskrevet som intenst og stormende - Ingmar skal ha blitt helt knekt da han ble erstattet av en ny elsker, en mann som helt fysisk skal ha kastet ham ut av den enkle leiligheten der de bodde.

Seinere har det kommet fram at Karin var inspirasjonen til karakteren Rut Köhler i filmen Kvinna utan ansikte, som Ingmar filmet i 1947.

Etter andre verdenskrig byttet Karin navn til Maria Cyliakus og flyttet utenlands. Hun jobbet blant annet som oversetter og journalist og skapte sensasjon da hun i 1948 fikk et eksklusivt intervju med den sicilianske bandittlederen Salvatore Giuliano, som ville gjøre Sicilia til en amerikansk delstat. Det ryktes at de hadde et forhold, og etter intervjuet ble Karin utvist fra Italia på livstid.

Konverterte

Siden traff hun en radikal katolsk prest i Paris. Han hadde brutt med Vatikanet og jobbet på fabrikk. De levde sammen i over 50 år, og Karin konverterte til katolisismen. På sine eldre dager engasjerte Karin seg i De grå panterne i Frankrike som kjempet for en verdig alderdom. Hun vendte aldri tilbake til Sverige, og det er først de seinere årene at hennes tid som spion er blitt kjent.

Karin Lannby, eller Maria Bouyer som hun da het, døde 91 år gammel på et pleiehjem i Paris i 2007.

Etter 30 år i jungelen ble soldaten funnet. Han hadde ikke fått med seg at krigen var slutt.