Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld er ikke overrasket når vi ringer. Det har nemlig ikke vært noen mangel på oppringninger fra journalister den siste tiden. Fjeld skriver nemlig på Norges første banneordbok, men hvorfor engasjerer det så mange?

– Banning er blitt regnet som forbudt, som noe tull vi bare driver med på si'. Det er ikke blitt sett på som en del av språket, men det er jo nettopp det. Folk banner hele tiden. Selv om mange sier at de ikke gjør det, viser det seg som regel at de gjør det likevel, forteller Fjeld.

Hun tror det er visse enkeltmennesker, som Bibelens Moses, som har funnet på regelen om at man ikke får nevne Guds navn uten at man ber. Da sikter hun blant annet til banneordet herregud. Ordet går inn under kategorien «Gud», som er en av kategoriene hun bruker for å systematisere banneordene i ordboka.

Andre kategorier er «sex», «ekskrementer», «sykdom og død» og «djevelen». Visste du for eksempel at det fortsatt populære banneordet steike viser til det djevelen skal gjøre med den som havner i helvete? Eller at det tidligere brukte ordet piskadausen betyr Guds pisking og død og hentyder til hudflettingen (piskingen) og korsfestelsen av Jesus?