INGEN ER PERFEKT: – Det finnes ikke perfekte foreldre. Men vi kan lære hvordan vi sier unnskyld til barnet vårt og reparere relasjonen, sier Psykolog Cathrine Moestue. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
INGEN ER PERFEKT: – Det finnes ikke perfekte foreldre. Men vi kan lære hvordan vi sier unnskyld til barnet vårt og reparere relasjonen, sier Psykolog Cathrine Moestue. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Psykolog om foreldres forhold til voksne barn:

- Aldri for seint å få en god relasjon

Men når voksne barn har noe uoppgjort, skal du ta det på alvor.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Hva om dine voksne barn kommer og vil snakke med deg om hvordan de ble forsømt i oppveksten? Å bli konfrontert med at du ikke strakk til som forelder kan være vanskelig å takle.

– I en slik situasjon kan det fort bli vanskelig for foreldrene å håndtere sine egne følelser, sier psykolog Cathrine Moestue.

GIR RÅD: Psykolog Cathrine Moestue. Foto: Agnete Brun/Dagbladet
GIR RÅD: Psykolog Cathrine Moestue. Foto: Agnete Brun/Dagbladet Vis mer

– Det hele kan føles veldig urettferdig, for de fleste foreldre gjør så godt de kan for barna sine.

Den vanligste reaksjonen er å benekte hele saken, gå i forsvar og si at «jeg har da sannelig stått på for mine barn». Ja, du har gjort så godt du kunne. Og det gjør vondt å se sine egne begrensninger. Det er spesielt vondt når det er barnet ditt det gjelder. Men istedenfor å forsvare oss selv, oppfordrer Moestue til at vi kan gjøre det foreldre skal gjøre: Ta ansvar for situasjonen.

Egne emosjonelle sår

Det kan være en kime av sannhet i slike anklager, påpeker hun, for foreldre er jo mennesker som har egne emosjonelle sår. Det er en stor jobb å håndtere barnas sinne samtidig som man skal håndtere seg selv.

Det er aldri for seint for en forelder å reparere emosjonelle sår og gjenoppbygge relasjonen med barnet sitt Psykolog Cathrine Moestue

Moestues råd er å starte med å akseptere de vonde og vanskelige følelsene du selv opplever, tenke at «det er jo ikke noe rart», men likevel trekke pusten godt, ta et mentalt steg tilbake og spørre:

– Hvordan kan jeg møte mitt barns følelser på en god måte? Hvordan kan jeg sette grenser på en sunn og fleksibel måte? Hvordan kan jeg reparere og si unnskyld for noe dumt som har skjedd? Er det slik at mine emosjonelle sår har stått i veien for å gi det beste til barna?

Beskytte mot andre

Du så kanskje ikke at ditt barns rammer var utrygge. Eller kanskje visste du ikke hvordan du skulle håndtere det. Kanskje du burde ha beskyttet barnet ditt mot noe den andre forelderen har gjort eller ikke gjort. Moestue gir et vanlig eksempel:

– La oss si at et barn opplever at den ene forelderen er ustabil og at den andre ikke beskyttet barnet mot den ustabile forelderen. Da kan barnet ha opplevd ensomhet eller angst uten å få hjelp til å håndtere vonde følelser. Andre eksempler kan være at vi som forelder har vært kritiske, brukt skremsel eller hindret barnas utforskertrang. Det kan også være vi ikke har heiet nok eller unngått å snakke om følelser.

Anerkjenn følelser

Det viktigste er at du først og fremst anerkjenner ditt barns følelser. De fleste foreldre er motivert til å hjelpe barna sine, men noen ganger kan de være mer motivert til å unngå egne vonde følelser.

Råd til det voksne barnet

  • Få hjelp av en emosjonsfokusert terapeut til å sortere ut smertefulle sår før du snakker med foreldrene dine. Terapeuten kan validere ditt behov for nærhet og anerkjenne at smerten du opplever trenger å bli sett og at behovet er reelt.
  • Dere kan deretter utforske sammen om det har noe for seg å invitere foreldrene inn i terapien for å reparere.
  • Det er ikke alltid så lett å vurdere når følelsene er sterke og ting er betente, og ikke alltid så klokt å konfrontere mor eller far.
  • Er du forelder selv, begynner du kanskje å få empati med dine foreldre. En terapeut kan hjelpe deg med å utforske din kommunikasjon med egne barn og unngå å gå i den samme foreldrefella.

Kilde: Psykolog Cathrine Moestue ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR)

– Det er klokt å lære seg å innse at man ikke var perfekt, sier Moestue.

– Det finnes ikke perfekte foreldre. Men vi kan lære hvordan vi sier unnskyld til barnet vårt og reparere relasjonen. Det som er det fine med å reparere, er at det reduserer skyldfølelse hos forelderen. Å ta på seg skylden føles godt, og det kan gjøre at barnet får det bedre med seg selv. Barnet kan bli mindre selvklandrende og mindre selvkritisk og i tillegg kan relasjonen mellom dere bli bedre.

Nok tilstedeværelse?

Vi kan også lære oss å tåle større ubehag, lære oss å bekrefte det som var vondt og si unnskyld for konsekvensene det har hatt. Noen foreldre har for eksempel karrierer som gjør at de er mye borte, og forstår ikke ensomheten dette kan medføre hos barna.

– Da kan du si unnskyld for at du var veldig mye ute og reiste og noe om hvordan det må ha vært for barnet, at «det må ha gjort at du følte deg mye ensom og redd – jeg skulle vært der mer. Og jeg skulle ikke latt tante Olga passe på deg, for jeg vet hun var litt rar. Jeg er lei meg for at jeg ikke var der for deg da. Det var mitt ansvar å finne en bedre løsning».

Men unnskyldningen må være genuint og naturlig kommunisert. Derfor krever en slik samtale gode forberedelser. Husk også: Ikke be om tilgivelse fordi det høres ut som en unnskyldning med forbehold. Ikke si « … men …» og ikke prøv å bortforklare hvorfor det ble vanskelig. Ta ansvaret!

Aldri for seint

Du behøver for øvrig ikke å vente på at barnet ditt kommer til deg og tar det opp. Du kan også selv ta initiativ overfor dine voksne barn og si: «Vet du hva, jeg har tenkt på en ting jeg er veldig lei meg for». Så sier du unnskyld.

– Hvis du som forelder ønsker å ha nærhet til ditt voksne barn, er det klokt å utsette deg for ubehaget og virkelig lytte og eventuelt få veiledning, sier Moestue.

– Det er aldri for seint for en forelder å reparere emosjonelle sår og gjenoppbygge relasjonen med barnet sitt.

Artikkelen er først publisert i Allers.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.