Denne artikkelen er synstolket. Trykk play for å lytte til saken.

Det er ikke bare kroppen vår som endres ved økt alder. Det gjelder også synet vårt, og i løpet av denne tiden er risikoen for å få enkelte øyesykdommer større.

– Synet endrer seg gjennom hele livet, og med alderen mister øyelinsen sin elastisitet, pupillen blir mindre og netthinnens lysfølsomme celler er ikke like funksjonelle som før. Derfor ser man ofte ikke like godt som tidligere, spesielt på nært hold, og man trenger gjerne mer lys.

Det sier Dr. philos Inga-Britt Kjellevold Haugen, som er forskningssjef ved Norges Blindeforbund. Hun har jobbet med syn og øyehelse i nesten 40 år, og forteller at Blindeforbundet arbeider for at færrest mulig skal miste hele eller deler av synet, og at alle skal kunne leve så selvstendige og gode liv som mulig med de synsutfordringene man har.

– Norges Blindeforbund jobber for at alle skal bli ivaretatt uavhengig av synsutfordring. Det er ikke slik at du trenger å være helt blind for å bli medlem. Faktisk er flertallet av medlemmene våre svaksynte, eller mennesker som har fått en diagnose som kan føre til synstap senere.

Fikk livet snudd på hodet

En som har fått oppleve at synet endret seg drastisk, er Sylvi Graham (71).

– Jeg har bestandig sett godt, men på et tidspunkt i livet merket jeg at armene ble litt korte og jeg måtte ty til lesebriller fra matbutikken.

Den tidligere ordføreren i Oppegård, som også har bakgrunn fra Blindeforbundet, forteller at det ikke gikk helt opp for henne at synet ble stadig dårligere - nettopp fordi det skjedde gradvis.

– Med tiden ble det vanskeligere å lese bruksanvisninger med liten skrift og tre tråden inn på synåla. Men at det ikke hjalp med disse lesebrillene, det tok jeg ikke innover meg.

En dag når Sylvi og ektemannen Lars er på kjøretur på vei nordover, skjer det noe merkelig. Lyktestolpene langs landeveien som hun ser framfor seg er ikke rette lenger. De ser fullstendig knekt ut.

– Lyktestolpene står og neier for meg, sa jeg til Lars.

– Så tok jeg hånda foran både det ene og det andre øyet, og merket at det var det venstre øyet som førte til disse forvrengningene.

Symptomer viste seg å være sykdom

Sylvi oppsøkte hjelp raskt. Hos legen fikk hun konstatert hull i makula (skarpsynsområdet) på venstre øyet, og kort tid etter ble hun operert på Ullevål. Her får hun beskjed om at det er liten sannsynlighet for at det vil skje på det andre øyet.

– Hull i makula kan inntreffe ved at du får en skade påført, eller at det er aldersrelatert, som det var i mitt tilfelle.

Sylvi beskriver tiden etter operasjonen som krevende, da det tar et par måneder før synet stabiliserer seg igjen. I denne perioden mistet hun også evnen til å beregne avstand, så hun hadde lett for å snuble når det kom til dumper eller hull i veien som ikke var merket med hvitt.

– Jeg gikk mye rundt og støttet meg til Lars, sier hun og ser på ektemannen sin.

– Ja, jeg følte meg litt som en førerhund, svarer han og humrer.

Støtt Blindeforbundets øyeforskning her

Måtte operere igjen

Etter første operasjon fikk Sylvi beskjed om at det ville ta opp mot et år før synet ble bedre. Dette inntraff aldri, og det viste seg at 40-50% av synet på det venstre øyet var ødelagt på grunn av et sprengt blodkar under inngrepet. Dette var heller ikke mulig å rette opp i.

– Jeg opplevde at jeg hadde dårligere syn etter operasjonen, selv om det som kunne ha skjedd dersom jeg ikke hadde operert var avverget. For om jeg ikke hadde operert i første omgang, hadde jo synet mitt blitt enda verre.

Et knapt år senere skjer det samme igjen. Denne gang på det høyre øyet, til tross for den lave sannsynligheten.

– De samme symptomene dukket opp på nytt, men jeg så generelt mye dårligere i denne perioden. Jeg følte meg virkelig handikappet, for jeg hadde jo en skade som ikke lot seg reparere fra forrige runde - og sånne ting kan jo skje - men jeg hadde jo nå et problem på det andre øyet også.

– Men da merket jeg at jeg hadde nytte av min tidligere bakgrunn i Norges Blindeforbund, fordi jeg nesten ubevisst begynte å ta i bruk teknikkene som de lærer bort på kurs på sine syn- og mestringssentre.

– Var du noen gang redd?

– Ja, det er klart man blir engstelig. Jeg hadde under 50% syn på det venstre øyet, og under tilfriskingsperioden på det høyre øyet så jeg mellom 50-60%. Jeg turte ikke lenger kjøre bil og jeg hadde ikke sjans til å lese undertekst på TV-en lenger.

– Ja, også klarte du jo ikke å lese bøker, skyter Lars inn.

– Det stemmer, og det var nesten det verste. Jeg elsker å lese bøker og er en skikkelig lesehest - jeg hadde aldri klart meg uten. Tanken på å bli helt parkert var også fæl, jeg var jo redd for å miste friheten min.

Klikk her for å bli medlem i Norges Blindeforbund

Vellykket operasjon

Heldigvis var operasjonen på det høyre øyet til Sylvi vellykket. I dag har hun et helt vanlig syn med briller, og kan både kjøre bil og lese som før.

– Jeg er jo 71 år, så jeg ser kanskje ikke like godt som en hauk lenger, men jeg er innenfor alle grenser og kan fint kjøre bil og lese bøker igjen.

– Hva betyr synet ditt for deg?

– Det er jo det man oppdager i en slik vanskelig periode. At for meg er synet viktigere enn det jeg kanskje har tenkt over i det daglige. Og det henger sammen med hva man bruker synet sitt til, som i mitt tilfelle er å føle meg uavhengig i hverdagen. Det setter virkelig ting i perspektiv.

Sylvi donerer jevnlig gaver til Norges blindeforbund og mener forskningen og jobben de gjør er helt uvurderlig.

– Jobben de gjør er svært viktig. Det at man kan treffe mennesker og delta på kurs med mennesker som er i samme situasjon tror jeg kan gjøre livet lettere for mange. Jeg hadde aldri nølt selv med å ta kontakt om synet mitt hadde forverret seg, for det er ikke alltid at ting kan repareres.

– Selv om de siste årene har vært krevende, har jeg kommet meg fint gjennom det. Jeg ser på det litt som oppussing av gamle kunnskaper, fordi plutselig fikk jeg bruk for det selv, og det tenker man ikke alltid at man skal få. Det har absolutt vært nyttig å vite at det finnes en virkelighet som dette, og som jeg kan søke råd hos.

Ønsker du å gi din gave til Norges Blindeforbunds øyeforskning? Klikk her

Øyesykdommer hos eldre

Til sammen antas det at mer enn 320 000 personer levde med en synshemning i Norge i 2018. Det er naturlig at synet reduseres fra 50-årene og utover, og du vil kanskje legge merke til at synet ikke er like klart og skarpt som det en gang var. Synsendringer kan dog skje over tid, og vil derfor i mange tilfeller være vanskelig å fange opp selv.

– Mange endringer kommer gradvis med økende alder og kan være helt ufarlige, mens andre kan være uheldige for synet vårt. Det er derfor viktig å følge med på øyehelsen vår og ha regelmessige undersøkelser, sier Inga-Britt.

Noen av de vanligste endringene man legger merke til, er at det stadig blir vanskeligere å se godt på nært hold, eller lese liten skrift uten lesebriller. Man kan bli fortere sliten av nærarbeid, kontrastsynet kan bli redusert, og farger kan oppfattes som blassere eller vanskeligere å skille fra hverandre.

– Man kan også bli mer følsom for lysblending fra sterkt lys eller refleksjoner. Dette kan være utfordrende for enkelte når de kjører bil i mørket, spesielt fordi lav belysning i seg selv ofte virker inn på hvor godt man ser detaljer når man blir eldre.

Symptomer man bør ta på alvor

Ved endringer og plager relatert til øyet, er det ikke alltid like lett å vite hvilke symptomer som kan være farlige. Inga-Britt er imidlertid klar i sin tale:

– Opplever man bekymringsfulle endringer, bør man oppsøke hjelp da flere symptomer kan ha behov for rask oppfølging av lege. Optiker har også direkte henvisningsrett til øyelege.

Det finnes likevel grep som kan bidra til å forebygge en del øyesykdommer. Viktigst av alt er regelmessige undersøkelser av synet. Har man øyesykdommer i nær familie, kan det være behov for tettere oppfølging. Den generelle helsen bør også følges godt opp. Den kan også påvirke øyehelsen. Røykestopp, litt fysisk aktivitet, balansert kosthold, sunn kroppsvekt og bruk av CE-godkjente solbriller er flere gode tiltak Inga-Britt trekker frem for å bevare best mulig øyehelse.

Klikk her for å bli medlem i Norges Blindeforbund

Hva synes du om artikkelen? Klikk her for å svare på noen korte spørsmål